Østre Haslum og Vestre Haslum. Tschudimarka

Gårdens navn kommer av trenavnet hassel. Hassel trives godt i området. Endelsen -um betyr sheim. Navnet ble på 1300-tallet skrevet Haslæim eller Haslheim og på 1700-tallet Haslim, Haslleim, Hazlin, og Haslom. Ut fra det man vet om navnsettingstradisjoner, kan man slutte at gården sannsynligvis ble etablert i perioden 0–500 år evt. Man regner med at det har vært mer eller mindre fast bosetning i området lenge før dette.
Gården kan ha blitt ryddet i utkanten av Hosle som er eldre, og som var en sentrumsgård i denne delen av Østre Bærum.
Den opprinnelige gården lå ikke der gården ligger i dag. Den lå, ifølge Jacob Jakobsen (se referanse nedenfor), nord for dagens hovedbygning.

I middelalderen (500 evt.–1550 evt.) hørte det meste av gården til Haslum kirke, mens en mindre del hørte til Nonneseter kloster (et kvinnekloster i Oslo). Vanligvis bodde ikke presten på gården; den ble oftest drevet av leilendinger (folk som leide jorda).
Det at kirkestedet ble lagt ved Haslum gård, kan tyde på at gården hadde høy status.

Haslum hadde både sag og kvern ved Øverlandselven. Gårdskalkovnen lå syd for gården.
I 1601–1602 leverte Haslum 200 tonn kalk til Akershus festning, og gården hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte gården også kalk til oppføringen av Det kongelige slott.

Haslum setret på Haslumseter i Bærumsmarka, sammen med gårdene Ramstad og Nordby. Setringen opphørte rundt 1850.

I 1648 var Haslum gård også bosted for Askers presteenker.

Gården ble rundt år1700 delt i Østre og Vestre Haslum.
De to brukene utgjorde på 1700-tallet et dragonkvarter, med krav om å holde rytter og hest for kavaleriet.

Husmannsplasser under Haslum
Haslumhøgda, Haslumerket
Se egen omtale

Tveter (delt med Løkeberg)
Se egen omtale

Åsterud
Se egen omtale

Åsteløkken (Åsterudløkken)
Se Detaljkart

Lille Gardlaus
Se Detaljkart

Holtet
Se egen omtale

Østre Haslum
Adressen er Kirkeveien 154 og 156. (Gårdsnr. 1, Bruksnr. 1)
Gården ble i 1846 solgt til Ole Nilsen Mørdre som forpliktet seg til å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren. Dermed var gården blitt en selveiergård.

Arne Mohus skriver i Husmannsplasser i Bærum at "omkring 1900 ble gården drevet av dyktige gårdbrukere som drev med intensivt jordbruk, husdyr og fruktdyrking".

Østre Haslum ble i 1912 kjøpt av brødrene Håkon og Sverre Østensen på Ringi i Vestre Bærum, og har siden vært i familiens eie.

Østre Haslum har 150 dekar (mål) dyrket mark.

I 2018 ble gården drevet av Karin og Sverre Østensen. De driver stort med frukt og bær, samt utleie av lagerrom i den ombyggete låven. De overtok gården i 1990.

Vestre Haslum
Adressen er Åsterudveien 7, 5 og 9. (Gårdsnr. 1, Bruksnr. 16)
Da gården ble solgt til Syprian Olsen Altenburg i 1846, forpliktet han seg til å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren. Dermed var også denne gården blitt en selveiergård med de samme forpliktelser som Østre Haslum.

I 1911 ble Vestre Haslum solgt til Anton Tschudi. Han utparsellerte store deler av gården. En del dyrket jord og hele utmarksarealet, Tschudimarka (se nedenfor), ble lagt ut til store tomter. Kjøperne fikk parsellene på rimelige avbetalingsvilkår. Det ble sagt at Tschudi var en dyktig forretningsmann som "pratet folk rundt", men han var sosialt interessert og ble en banebryter for sosial boligbygging i Norge.

En av eidsvollsmennene, Hans Haslum, var fra Vestre Haslum (se nedenfor).

Bærum Telefonforening holdt til på Vestre Haslum fra 1892 til 1911.

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Mer om Hans Haslum
Hans Haslum (1789–1857) begynte sin karriere som sersjant. Han deltok i krigen mellom Danmark-Norge og Sverige 1808–1814. Sammen med Peter Motzfeldt ble han valgt som representant for artillerikorpset til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, der han tilhørte Selvstendighetspartiet.
Han vokste opp på gården Vestre Haslum, som faren bygslet (leide) etter å ha giftet seg med enken etter gårdbruker Erik Haslum. Senere var Hans Haslum selv gårdbruker, lensmann og ordfører i Ås. I 1857 ble han oppsynsmann ved Eidsvollsbygningen. Da han døde, ble han begravet på statens bekostning, og på graven hans ved Eidsvoll kirke er det reist et monument over ham.
En vei i Bærum, Hans Haslums vei, har navn etter Hans Haslum.

Mer om Tschudimarka
Som nevnt ovenfor ble Vestre Haslum solgt til Anton Tschudi i 1911. Han utparsellerte store deler av gården. I alt dreide det seg om 360 parseller på mellom ett og to mål i området mellom Kirkeveien, Gamle. Ringeriksvei og ned mot Løkeberg. Blant annet var følgende områder med:
− Kirkedalen som nå er Kirkedalsveien, Lønnveien og Krumveien.
− Hestehagen som nå er Vestliveien, Haslum Terrasse og Hasselveien.
− Områder i Åsterudskogen.
Se Veikart over område som hørte til Tschudimarka

De som bosatte seg i Tschudimarka var delvis folk med tilknytning til Bærum og som ønsket å kjøpe et fast bosted. Dessuten var det en del byfolk som ønsket seg rekreasjonsbolig/hytte. Det var folk med alminnelig økonomi, og Tschudimarka er blitt kalt en arbeiderby. I 1920 hørte 700 mennesker til her.

Det ble til tider stor trafikk av folk til og fra hyttene. Hyttefolket kunne fiske i Øverlandselven og Dælivannet, og turene ble gjerne kombinert med å tenne bål og koke kaffe.
De som hadde tomter med jord, kunne dyrke blant annet poteter. Noen hadde husdyr, mest høns og griser.

Haslum Vel fikk i 1913 Anton Tschudi til å avsette en gratis tomt der man kunne bygge et forsamlingshus. Se Detaljkart. Veien forbi denne tomta fikk i 1925 navnet Anton Tschudis vei, og tomten ble da Anton Tschudis vei 56. Vellet kjøpte også nabotomten, nr. 54, for å få nok plass til huset. Forberedelsene tok sin tid, og først i 1939 bestemte vellet å sette i gang byggingen. Men da startet andre verdenskrig, og byggingen ble igjen utsatt. Etter krigen kom ikke byggingen i gang, og i 2004 ble Anton Tschudis vei 56 solgt for 2,3 millioner kroner. Pengene gikk til fellesskapets beste.

Anton Tschudi døde i 1914.

Senere ble bygningsloven gjort gjeldende i området, og det ble stilt større krav ved utbygging.
Det ble lagt vannledning fra Østernvannet over området. Da Bærumsbanen (senere Kolsåsbanen) ble åpnet i 1924, førte det til en enda sterkere utbygging av Tschudimarka.

Ikke alle likte den store utbyggingen. Det ble bygget mye rart. Arkitekt Arno Berg uttalte i et intervju med Forstadsposten at mange steder der folk hadde råd til å holde pene villaer er det bra, "men herregud, andre steder, på Haslum for eksempel, det er fryktelig".

Omkring 1970 ble det gjenværende arealet av Vestre Haslum solgt og bebygget med boliger.

Kilder:

Mohus, Arne. (1996). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

Winge, Harald og Winge, Kristin Røgeberg (1974). Haslum gjennom 60 år. Utgitt av Haslum Vel

lokalhistoriewiki.no (som bygger på: Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget)

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Haslum

http://www.haslumgard.com/about/

Jacobsen, Jacob. Bispeveien gjennom Bærum. Asker og Bærums historielags skrifter 1888-1992

SEFRAK-registeret

Lokalhistoriewiki (Om Hans Haslum)

Bøhler, Kristin. Haslum − dengang og nå: Under samme himmel. Haslum Menighetsråd

Haslum Menighetsblad

Mathisen, Bjørn Magne. (2021). Historien om Ekeberg, Løkeberg og Haslum − og litt om Avløs og Nes. Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658